NCMT kan utgjøre forskjellen
Asle Isaksen er, i disse korona-tider, på hyppig skogsvandring. Han innrømmer å savne kontakten og menneskene i plastbransjen. Han bruker gjerne noe av tiden fremover på NCMT.
Ni plast- og komposittselskaper i Norge har etablert industriklynge Norwegian Center for Material Technology (NCMT). Arbeidet med å utvide gruppen pågår. Blant støttespillerne finner vi Asle Isaksen, mangeårig redaktør av Plastforum og mannen bak et 20-talls plasttekniske konferanser på like mange år. Nå har han synspunkter på det arbeidet som NCMT skal bedrive.
Da Plastforum ble lagt ned som tidsskrift ved utløpet av 2018, var det også slutt på jobben for bladets mangeårige redaktør, Asle Isaksen. Men med nær 25 års fartstid i bransjen og initiativtaker til de årlige, tekniske bransjekonferansene for plastindustrien satt han inne med et stort nettverk av kontakter i alle deler av bransjen. Derfor mente etablererne av NCMT at det kunne være interessant å bruke gamleredaktøren som en bidragsyter inn i det nye prosjektet. Hva tenker så Asle Isaksen om NCMT-prosjektet?
– Først og fremst tenker jeg at målsettingene for NCMT er skyhøye, men riktige. Det er absolutt tidsriktig og nødvendig at teknologiutvikling, materialer og miljøhensyn går hånd i hånd. Og dersom vi i løpet av prosjektperioden kan få utviklet metoder for gjenbruk av materialer, tatt i bruk miljøvennligere materialer i nye produkter, så er vi også godt på vei mot det grønne skiftet. Et teknologiskifte skal gi oss økt markedsadgang nasjonalt og internasjonalt. Det er jo ett av målene for prosjektet. Noe av det spennende med NCMT er at det sikter mot å samle både termoplastbedrifter, PUR- og komposittprodusenter i ett og samme prosjekt. Vi har dessverre ikke hatt for vane å tenke særlig tverrfaglig i vår industri, sier Asle.
Han utdyper dette med å vise til at norsk plast- og komposittindustri har åtte, ni forskjellige grupperinger: for sprøytestøping, en for emballasje, en for rørindustri, en for polyuretaner, og for EPS. Noen er grupper tilsluttet organisasjonen Norsk Industri, andre er selvstendige. Noen grupperinger er knyttet til geografisk områder.
– Mange har lenge ønsket seg en sterkere organisering av norsk polymerindustri, slik man har det i mange andre land, bl.a. i Danmark. Det var én av mine kjepphester i arbeidet for bransjen, nettopp det å bedre samordningen av vår industri. Men der nådde jeg dessverre ikke fram, sier Asle.
Han forteller at administreringen av disse polymergruppene, i og utenfor Norsk Industri, utføres av valgte styrer, i beste fall av daglige ledere/sekretærer, som arbeider maks. én til to dager i uken.
– Det blir for svakt. Gruppene kommuniserer heller ikke særlig sammen, legger Asle til.
Han håper og tror at NCMT kan være en brekkstang til samordning og kontakt over de vanntette skottene som i dag preger plastindustrien. Og til at man også begynner å tenke bransjeoverskridende.
– Hva mener du med bransjeoverskridende?
– NCMT har muligheter til å tenke nytt på alle måter. Det er masse som skjer i andre bransjer også, ikke minst innenfor treforedling. For å holde oss i Norge: storbedrifter som Borregaard og Norsk Skog tenker bredt, og førstnevnte har utviklet råstoff fra trevirke som er egnet for videre bruk til plastråstoff. Men foreløpig er det for høy prislapp på det. Poenget må være å finne en måte å trekke slike aktører inn i prosjektet, uten at de nødvendigvis er deltakere i NCMT. Forskningssenteret PFI kan også være en interessant samarbeidspartner.
Når Asle først har begynt tankerekken om bransjeoverskriding så trekker han også frem ferdigvarebedrifter som ikke nødvendigvis knyttes til plastindustri, men som bruker polymere materialer som deler av egen produksjon. Gode eksempler kan være møbelindustri, som Ekornes, olje- og gassnæringen inkludert leverandørindustrien. Eller det kan være havnæringen. Sistnevnte er storforbruker av løsninger i polymere materialer. Og den næringen forventes å få meget stor vekst de kommende ti-årene.
– Jeg skal egentlig vokte meg vel for å mene for mye om det videre arbeidet og hvem som bør være med i NCMT. Det må deltakerne selv finne ut. De ni bedriftene som har etablert prosjektet skal i nærmeste fremtid helst bli til minst 30 deltakere. Hadde det vært opp til meg ville jeg prøvd å få med en av miljøorganisasjonene, f.eks. Zero, og absolutt en forskningsinstitusjon eller to, så som SINTEF eller Norner. Det ville NCMT absolutt stå seg på i det videre arbeidet. Helst burde noen tunge forskningsfolk sitte i det kommende styret for prosjektet, mener Asle.
Når han først er inne på forskningsprosjekter, forteller han at flere aktører nå kan vise til plastproduksjon fra CO2. Men slik det nesten alltid er: det er foreløpig billigere å produsere plastråstoff fra olje enn noe annet utgangspunkt. Det gjør at utviklingen går tregt. Men kanskje kan NCMT sette fortgang i prosessen? Det ville vært en fjær i hatten for prosjektet og kunne vært med å endre folks oppfatning av plast. Og bidra til at plastindustrien oppfattes som en spennende og innovativ bransje å jobbe i.
Asle synes det er veldig interessant at store bedrifter som Brødrene Aa og Kongsberg Aerospace er blant de som har vært med å starte NCMT.
– Slike bedrifter kan virkelig være lokomotiver i det videre arbeidet. Når NCMT, som ett av sine delmål, skal drive partnerskapsutvikling og kompetansebygging, er det helt klart at å være i et utviklingsløp med slike bedrifter, er noe de fleste gjerne vil være med på. Interessant er det også at skolesystemet i Kongsberg og også i Gjøvik har øremerkede studieopplegg for plast- og komposittindustrien. Det kan og bør ungdom fra hele Norge ta del i, opplyser han.
Asle kommer inn på nødvendigheten av å tenke livssyklus når nye produkter skal utvikles. I det ligger ikke bare å bruke materialer på nytt, men også på at produktene enkelt skal kunne tas fra hverandre når de har gjort jobben.
– NCMT-prosjektet får en viktig oppgave med produktdesign, der nettopp ombruk av hele eller deler av produktet, skal være gjennomtenkt. Det ville være smart om man søker å få med et designfirma eller to i det kommende arbeidet. Designere er lært opp til å tenke slik. Nå gleder jeg meg til å se hvem som blir de 30-40 bedriftene som blir deltakere i det forestående arbeidet. Går det som initiativtakerne håper, kan NCMT virkelig bli starten på noe nytt og innovativt. Og plastfaglig altomfattende. Jeg gleder meg til å se rekrutteringen til prosjektet. Kan jeg bidra, skal jeg selvfølgelig gjøre det, avslutter Asle Isaksen.